Artikkeloversikt

I oppgaveteksten til bloggoppgave 1 står det "Velg helst en artikkel ingen har presentert tidligere i emnet og som ingen andre på gruppen din presenterer." 

Her følger derfor en oversikt over de artiklene det allerede har blitt blogget om i NORD2600.
For å sjekke om ditt artikkelvalg har blitt blogget om tidligere: Trykk tastene CTRL+F, og skriv inn  ønsket artikkelforfatternavn i søkefeltet som dukker opp i nettleseren din.

Dersom du ønsker å lese blogginnlegget om artikkelen, finner du hvilken studentgruppe artikkelen tilhører (ref. Overskrift). Deretter må du klikke på arkfanen Oversikt studentblogger, og finne fram til riktig studentgruppe. Vel inne på den aktuelle studentblogg må du nesten bare lete deg fram til blogginnlegget sjøl.

2018

Analfabetene

• Dons, Carl F. (2006). Digital kompetanse som literacy? – Refleksjoner over ungdomsskolelevers multimodale tekster. Nordic Journal of Digital Literacy, (01), 58-73.
• Liestøl, Gunnar (2006). Sammensatte tekster – sammensatt kompetanse. Nordic Journal of Digital Literacy, (04), 277-305.
• Fauskevåg, Odin (2016). Lesing som anerkjennelse – den manglende dimensjonen i PISAs begrep om leseferdighet. Studier i Pædagogisk Filosofi, 5(1), 18-39. 
• Fauskevåg, Odin. (2016). Nasjonale prøver i lesing - eit godt mål på leseferdigheit? Tidsskriftet FoU i Praksis, 10(1), 7-21.
• Hvistendahl, Rita og Astri dRoe (2009). Leseprestasjoner, lesevaner og holdninger til lesing blant elever fra språklige minoriteter. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 93(4), 250-263.
• Kleve, B. og S Penne (2012). Norsk og matematikk i et literacy-perspektiv ; metabevissthet også for de svake elevene. Acta Didactica Norge, 6(1), 18-.
• Mangen, Anne og Marie Kristiansen (2013). Tekstlesing på skjerm ; noen implikasjoner av et digitalt grensesnitt for lesing og forståelse. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 97(1), 52-62.
• Sjøberg, Svein (2014). PISA-syndromet – Hvordan norsk skolepolitikk blir styrt av OECD. Nytt Norsk Tidsskrift, (01), 30-43.

Buskevekstene

• Brevik og Hellekjær. (2018). Outliers: Upper secondary school students who read better in the L2 than in L1. International Journal of Educational Research, 89, 80-91.
• Elf, Nikolaj. (2018). Teaching and Learning Modes and Media of H. C. Andersen Fairy Tales. Forum for World Literature Studies, 10(1), 65-95.
• Gourvennec, Aslaug Fodstad (2016). En plass for meg? ; faglig identitetsbygging i en litterær gruppesamtale. Acta Didactica Norge, 10(1), 19-
•  Kleve, B. og S Penne (2012). Norsk og matematikk i et literacy-perspektiv ; metabevissthet også for de svake elevene. Acta Didactica Norge, 6(1), 18-. 
• Rogne, M. (2008). Omgrepet tekst i skulen – ei tverrvitskapleg tilnærming. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, (03), 234-247.
• Strand og Michaelsen. (2015). Developing Professional Knowledge and Skilled Practice Through Literary Conversations in Various Didactic Contexts. Procedia - Social and Behavioral Sciences, 178(C), 212-216.

De litterære vennene

•  Bazalgette, Cary, & Buckingham, David. (2013). Literacy, Media and Multimodality: A Critical Response. Literacy, 47(2), 95-102.
• Blikstad-Balas, Marte & Tora Høgenes. (2014). Wikipedias inntog på kildelista – holdninger blant lærere og elever til Wikipedia i en skolekontekst. Acta Didactica Norge, 8(1)
• Fauskevåg, Odin. (2016). Nasjonale prøver i lesing - eit godt mål på leseferdigheit? Tidsskriftet FoU i Praksis, 10(1), 7-21.
• Greek, Marit & Kari Mari Jonsmoen. (2016). Hvilken tekstkyndighet har studenter med seg fra videregående skole? Uniped, 9(03), 255-270.
• Olin-Scheller, C., & Tengberg, M. (2017). Teaching and learning critical literacy at secondary school: The importance of metacognition. Language and Education, 31(5), 418-431.
• Astrid Roe, & Wenche Vagle. (2012). Kjønnsforskjeller i lesing – et dybdedykk i resultatene fra nasjonale prøver på åttende trinn fra 2007 til 2011. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, (06), 425-441
• Wiseman, Angela M., Mäkinen, Marita, & Kupiainen, Reijo. (2016). Literacy through Photography: Multimodal and Visual Literacy in a Third Grade Classroom. Early Childhood Education Journal, 44(5), 537-544.

De syv søstre

•  Bottenvann, R. (2017). Å utvikle grunnskolelærarstudentane sin skrivekompetanse. Uniped  : Tidsskrift for Universitets- og Høgskolepedagogikk, 40(4), 312-324.
• Blikstad-Balas, M. og Foldvik, M. C. (2017). «Kritisk literacy i norskfaget – hva legger elever vekt på når de vurderer tekster fra internett?». Norsklæraren (4).
•  Eriksen, H. (2017) Vurdering for læring i norskfaget: Hva kjennetegner norsklæreres skriftlige tilbakemeldinger til egne elever? Acta Didactica Norge, nr. 11 (1)
  Rogne, M. (2008) Mot eit moderne norskfag - Tekstomgrepet i norskplanane. Acta Didactica Norge, 2(1), s. 1-24.
• Rødnes, K. A. (2014) Skjønnlitteratur i klasserommet: Skandinavisk forskning og didaktiske implikasjoner, Acta Didactica Norge, 8 (1), s. 1-17
• Skaar, H., Elvebakk, L. og J. H. Nilssen. Lærerstudenten som frafallen leser - Om litteraturens fremtid i norsk skole. Acta didactia Norge, vol. 10.
• Øzerk, K. (2009) Læring av lærestoff og utvikling av språk på skolen- Noen metodiske ideer basert på utprøvde opplegg i Oslo-skolen. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, Volume 93, s. 294-309. 

Lacuna Beach 

• Dons, Carl F. (2006). Digital kompetanse som literacy? – Refleksjoner over ungdomsskolelevers multimodale tekster. Nordic Journal of Digital Literacy, (01), 58-73.
•  Greek, Marit & Kari Mari Jonsmoen. (2016). Hvilken tekstkyndighet har studenter med seg fra videregående skole? Uniped, 9(03), 255-270.
• Kalleberg, K., & Kleiveland, A. E. (2010). Innledning. I K. Kalleberg, & A. E. Kleiveland (Red.), Sakprosa i skolen(ss. 1-17). Oslo: Fagbokforlaget
• Kleve, B. & Penne, S. (2012). Norsk og matematikk i et literacy-perspektiv: metabevissthet også for de svake elevene. I Acta Didactica Norge, vol. 6, s. 1-18. 
•  Penne, S. (2010). «Literacy, litteraturundervisning og en skole for alle», i S. Penne. (red.) Litteratur og film i klasserommet. Didaktikk for ungdomstrinnet og videregående skole. Oslo: Universitetsforlaget, s. 28-43. 
• Torvatn, A.C. (2009). Videreutvikling av leseferdigheter. Smidt, J. (red.), Norskdidaktikk ei grunnbok. (Utgave 2, s. 262-271). Oslo: Universitetsforlaget.
• Sønneland, M. & Skaftun, A. (2017). Teksten som problem i 8A. Affinitet og tiltrekningskraft i samtaler om «Brønnen». Acta Didactica Norge, 11(2)

 Lærerinnene 

•  Aukrust, V., G. og Strømsø, H. (2003) Lesing og kognitiv utvikling- Er det noen sammenhenger? I Nordic studies in education s. 65-78. Gjems, L., og Slettner, S. (2016) Litterasitetsfremmende samtaler i barnehagen.Tidsskrift for nordisk barnehageforskning.
• Helskog, Guro Hansen (2003). Grunnskolens lese- og skriveopplæring – et danningsperspektiv. Norsk pedagogisk tidsskrift, s. 370-377
• Ottesen, S. H. og Tysvær, A. (2017), Skjønnlitteratur for kosen, Norsklæraren, 2017(4), side 53-67. 
• Roe, A. & Jensen, A (2017) Hva kjennetegner de svakeste elevenes lesekompetanse, lesevaner og strategikunnskap når de går ut av grunnskolen? Nordic Journal of Literacy Research, 3
• Sønneland, M. (2018) Innenfor eller utenfor? En studie av engasjement hos tre 9. klasser i møte med litterære tekster som faglige problem, i Nordic Journal of Literacy Research, 4(1), s. 80-97
• Syversen, T. G. (2018). Mot en kateogrial dannelse i norskfaget. I Norsklæreren 2018(1), s. 48- 57.

Norsklærerfrue

• Blikstad-Balas, M. & Høgenes, T. . (2014). Wikipedias inntog på kildelista holdninger blant lærere og elever til Wikipedia i en skolekontekst. Acta Didactica Norge, 8(1).Brown, J. (1998). Media literacy perspectives. Journal of Communication, 48(1), 44-57.
• Torlaug Løkensgard Hoel. (1995). Ti punkt om rettleiing i oppgåveskriving. Uniped, (02), 32-38
• Håland, A. (2018). Hvordan samtaler lærer og elever om modelltekster? Et bidrag til Modelltekstdidaktikken, Acta Didactica, 12 (1).
• Kleve, B. & Penne, S. (2011). Norsk og matematikk i et literacy-perspektiv: metabevissthet også for de svake elevene. Acta Didactica Norge, 6, 1-18.